Hva er forskjellen på akupunktur og skolemedisin?

En lege og en akupunktør har grunnleggende sett samme mål: å hjelpe mennesker med kropper som er blitt syke eller skadet.

Innimellom forsøker vi å gjøre det på samme måte, men i de fleste tilfellene er det vi prøver å oppnå med vår behandling helt fullstendig forskjellig. En akupunktør prøver å reparere skader i, styrke deler av, eller optimalisere funksjoner i kroppen. Kjemisk medisin forsøker i de fleste tilfeller å hemme naturlige funksjoner eller drepe skadelige celler eller mikroorganismer.

Ved leddgikt vil en akupunktør prøve å få kroppen til å danne mer leddvæske, som har den funksjon at den smører leddene og gi næringsstoffer til brusken, så skadene kan bli bygget opp. Kjemisk medisin til bruk ved leddgikt virker ved å hemme kroppens produksjon av de stoffene som sender smertesignaler gjennom nervene. Vi kan sammenligne det med en bil hvor oljelampen lyser pga. mangel på olje. Akupunktøren vil forsøke å fylle olje på motoren. Kjemisk medisin vil grovt sagt klippe over ledningen til den røde varsellampen.

Det betyr ikke at kjemisk medisin alltid er dårlig og at akupunktur alltid er godt. Ved feks. lungebetennelse kan en akupunktur kun forsøke å forbedre immunforsvaret og et par andre mindre ting. Det er likevel sjelden nok til å helbrede lungebetennelsen. Kjemisk medisin kan derimot drepe bakteriene, så pasienten kommer seg.

Når skal man velge akupunktur og når skal man ta medisin?

 Når skal man velge akupunktur og når skal man velge kjemisk medisin? Som pasient har man to muligheter, man kan sette seg grundig inn i sin sykdom og derigjennom vurdere om årsaken er noe «svineri» som skal drepes. Da er legens kjemiske medisin nesten alltid best. Man kan også spørre legen om ens tilstand kan repareres med medisin. Hvis svaret er ja, kan man jo bare ta medisinen. Hvis svaret er enten nei eller at det vil ta lang tid, henvender man seg gjerne til en akupunktør (selvfølgelig Boel Akupunktør).

I de tilfellene hvor man forsøker å gi kjemisk drepende eller hemmende medisin til en kronisk lidelse, hvor årsaken ikke kan drepes, ender man med å måtte ta kjemisk medisin i måneder, år eller til og med resten av livet. Det blir dessverre gjort alt, alt for ofte og har resultert i at medisinske bivirkninger er den fjerde eller femte største dødsårsaken i Norge.

Hvis denne artikkelen har fått deg til å bestemme deg for å slutte med medisin, må du først rådføre deg med en lege. Visse kjemiske medisintyper kan være farlige å holde opp med fra den ene dagen til den andre. Det er også noen lidelser som kan være livstruende, hvis man slutter med sin medisin før tilstanden er forbedret med en annen behandling.